Det har vært dårlig med oppdateringer her i det siste. Jeg har hatt mye å gjøre, forrige helg var det skole hele helgen og forrige uke hadde vi to kvelder med undervisning etter jobb. I tillegg var jeg syk forrige uke (forkjølet) og i ganske dårlig form. Det var bare så vidt jeg klart å gå på jobb, og Fabiana ga meg til og med hostesaft. Jeg slappet av og sov masse i helgen, var fornuftig og gikk tidlig hjem fra bursdagsfesten på lørdag, og nå er jeg nesten helt bra igjen.
Været her er ganske skiftende. Sol og varmt den ene dagen, regn og uggent den neste. Av og til tror jeg det er overskyet, men ved nærmere ettersyn viser det seg å bare være forurensning.
I forrige uke hadde vi et par dager med veldig deilig og varmt vært. I lunsjen gikk jeg tur sammen med Sunny og jeg sa at jeg hadde lyst til å kjøpe iste fordi jeg synes det er så godt om sommeren. Hun svarte:
This is not summer, this is spring. The summer is much warmer. Vi er enige om at våren her er norsk sommer. En annen dag satt vi utenfor restauranten der vi spiste lunsj, det var ikke ledig bord inne. Jeg sa at det var veldig deilig å sitte ute. Peggy svarte:
We are so many people, so someone has to sit outside.Bildene nedenfor er fra en av turene sammen med Sunny. Jeg tror hun har fått ansvar for (eller tatt på seg?) å ta vare på meg.
Når kineserne skal posere, gjør de i minst 9 av 10 tilfeller V-tegn med fingrene. Selv veldig små barn gjør det, så de får det omtrent inn med morsmelken. Jeg spurte hvorfor, og de svarte at det var "just a pose". Jeg har begynt å ta etter de på tull av og til.
Kollega Sunny
Jeg blir stadig like overrasket over hvor stor jeg ser ut ved siden av de små, spinkle kineserne. Og jeg har ikke lagt på meg her (det bør jeg helst ikke gjøre, med tanke på alle skreddersydde klær...)
Meg og Sunny
Vegard, Sunny, meg og Louis.
Utsikt mot Pudong, bydelen vi bor i.
Barnetog.
Det kinesiske personalet på hotellet der feiringen var lærte å steike vafler.
Det hadde regnet kraftig hele natten og arrangementet var ute på en plen. Mange fikk ødelagt finskoene sine, mine ble heldigvis like fine etter at jeg vasket og pusset de på kvelden. Sånn så sko og føtter ut da jeg kom hjem.
Inne i huset der kommunistpartiet (Partiet) ble stiftet.
Billettkontoret der billettene var gratis
I en park
Barn maler i parken
Gamle mennesker danser i parken
Mye i Kina handler om at de er så mange mennesker. Sysselsetting av mennesker er høyt prioritert fra myndighetene, man vil ikke ha noe av at folk går og slenger for å si det sånn. Her vil man heller ha en dårlig jobb enn ingen jobb, det har selvfølgelig å gjøre med mangel på et velferdssytem.
Lagerbygget
Containere og diverse løfteutstyr
Begynnelsen på den lange brua.
Meg. Det blåste mye den dagen.
Det er kulturelle forskjeller mellom vestlige land også. Her plasserer vi Norge på kartet. Det var ikke så lett!
Jeg understreket grundig hvor viktig det er med et fast håndtrykk. Mange kinesere har veldig slappe håndtrykk, men det gjelder nå ikke mine kolleger. 
Her forklarer jeg at vi kun bruker skje til å spise suppe eller dessert. Jeg hadde med meg kniv og gaffel for å demonstrere.
Louis, sjefen, står til venstre. Han har bodd i London og har god peiling på vestlig kultur og hva som er utfordrende for kinesere i møte med vestlige.
Her viser jeg bilde av italiensk mat til stor interesse. Jeg fikk spørsmål om hva som er vanlig å bestille til de forskjellige rettene og spesielt i Italia hvor de har flere hovedretter etter hverandre. Det ble nødvendig å improvisere!
Når kineserne skal posere, gjør de i minst 9 av 10 tilfeller V-tegn med fingrene. Selv veldig små barn gjør det, så de får det omtrent inn med morsmelken. Jeg spurte hvorfor, og de svarte at det var "just a pose". Jeg har begynt å ta etter de på tull av og til.
Kollega Sunny
Jeg blir stadig like overrasket over hvor stor jeg ser ut ved siden av de små, spinkle kineserne. Og jeg har ikke lagt på meg her (det bør jeg helst ikke gjøre, med tanke på alle skreddersydde klær...)
Kaotisk skifte av fil på vei dit. Legg spesielt merke til dama i rødt midt i bildet. Hva gjør hun der, liksom?
Natur og frisk luft!
Kjøkkenet på restauranten der vi spiste.
Kyllingen vi ikke spiste.
Ved West Lake.
I sola, klare for å se på fonteneshow. Legg merke til at ingen andre har satt seg i sola.
Kinserne vil nemlig ikke bli brune, og stakkarene som ikke hadde fått plass i skyggen gjorde så godt de kunne for å dekke seg til.
Fonteneshowet
Musikk ved sjøen.
Vi var turboturister og tok en sånn buss rundt sjøen. Effektivt!
Noen sa dette skipet var verdt veldig mye penger.
