Lunsj hos Sunny

I dag var Vegard og jeg invitert på lunsj hjemme hos Sunny på kontoret. Vi var ganske så spente på hva vi skulle få servert. For å være helt ærlig tenkte jeg: "Håper hun serverer noe jeg klarer å spise". Det er mye god mat her, men det er også sannsynlig å få servert ting som ikke frister norske smaksløker. Skepsisen økte da vi gikk fra kontoret og vertinnen uttalte "I'm not good at cooking" og da hun foreslo for Vegard: "Maybe you can cook?".

Vi hadde ingen ting å frykte. Da vi kom hjem til Sunnys leilighet fem minutter fra jobben sto det en suppe å kokte, som hun hadde satt på om morgenen. Vi ble plasert i sofaen foran TVen som sto på en engelskspråklig kanal, mens Sunny lukket døra og begynte å svinge opp på kjøkkenet. Cindy og Jeff var også invitert og holdt oss med selskap mens vi så på bilder i album og ventet på maten.

Vi fikk servert tre retter i tillegg til suppa og risen: Stekt rødløk med egg, finstrimlet potet med grønn chili og noe jeg tror var kjøtt og sopp. Det var litt uvanlige kombinasjonert, men det smakte veldig godt. Vi fikk til og med en liten skvett vin til.

Forøvrig: På mandag lurte Sunny meg med hjem i lunsjen for å kle på meg ei kåpe. Det er skikkelig kaldt her om dagen og hun syntes at jakka mi virket litt tynn. Jeg hadde sagt sikkert fem ganger at det ikke var nødvendig!

Meg, Vegard og Cindy.

Meg, Cindy og Jeff

Dekket bord med suppa og løk med egg.

Vegard, Jeff, Sunny og Cindy ved bordet.

Fersk mat

I dag var jeg inne i en kjempestor matbutikk hvor kineserne handlet. Uttrykket "Du får ikke noe ferskere enn det du biter i hjel sjøl" passet ganske bra i fiskeavdelingen (se bildene).

Forøvrig: Har hatt en veldig trivelig helg!

Skal det være en liten ål eller to til middag?

Ål, skilpadder, frosker og masse fisk i skjønn forening.

French Consession

I går formiddag var jeg på tur til det franske kvartalet sammen med fire av de andre jentene. Her er noen bilder.

En park med treningsapparater, nesten som et utendørs treningsstudio.

Vi måtte også prøve!Et marked med "brand new antiques"... Vi erfarte at det er VELDIG lett å bli lurt i første bod.

Vanndybden frister heller ikke til svømming.

Kinesisk brudefølge.

Hør her, høflige mennesker!

Skilt i lyskryss.

Ute til lunsj

Jeg synes lunsjpausen er noe av det morsomste hver dag. Vi har lunsj fra klokka 12 - 13 på jobben. Noen på kontoret har med niste hjemmefra og noen går ut til lunsj. Jeg blir med de som går ut og spiser. Så langt har det vært veldig interessant.

Hør bare:

• Jeg spiser sammen med 3-4 andre. De rekker meg til skuldrene når jeg går i sko med hæler.
  
• Vi går til små restauranter, der menyen er på kinesisk. Det betyr at de andre bestiller det de tror jeg vil ha. Jeg har bedt om mye grønnsaker til risen eller nudlene, i stedet for kjøtt (noe suspekt kjøtt). Alle tror nå at jeg er kjempesunn og aller helst vil ha salat.
• På onsdag spiste vi nudler. Jeg var så klønete med pinnene at Jeff løp ut og kjøpte en boks med nudler, der det fulgte med en plastgaffel, som han ga til meg.
• På fredag var vi et veldig kult sted og spiste grønnsaksuppe (mer om det nedenfor, sammen med bildene). Det var Fabiana som sa at det skulle ta meg med dit, fordi de andre hadde fortalt henne at jeg var så glad i grønnsaker.
• Ingen kinesere kjøper drikke til lunsj. Der det er drikke (som ikke er suppe), kan jeg velge mellom Coca-Cola og 7-up.
• Jeg tror kollegaene mine synes jeg er fryktelig rar, men at det er stas å ha meg med.
• De passer godt på meg og er veldig snille!
  

Grønnsaksuppestedet der vi spiste på fredag. Fra bordet kan vi velge det vi har lyst på av grønnsaker, kjøtt, nudler og udefinerte ting. Dama i rosa genser lagde så suppe til hver av oss ut fra det vi valgte. Jeg spiste lunsj til 2,5 kroner, de andre syntes jeg valgte alt for lite, men jeg ble god og mett.

Jeff, eneste gutt på kontoret utenom sjefen, og Peggy. Begge to er fra Shanghai.

Cindy, som sitter ved siden av meg på jobb, og meg.

Første dag på jobb

I dag hadde jeg min første arbeidsdag hos Sinochain. Det gikk veldig fint. Jeg vil imidlertid si at det var en av de mest spesielle arbeidsdagene jeg har hatt: Når vi kom dit, ble jeg vist til plassen min og fikk beskjed om å finne PCen min. Fabiana spurte om jeg hadde MSN, jeg la henne til og fikk sendt over en powerpoint om firmaet og prosjektet jeg skal jobbe med. Så satt jeg der da, midt i rommet blant cirka 15 kinesere som jobbet intenst på PCene sine og snakket masse i telefonen på kinesisk. Jeg brukte dagen til å sette meg inn i bedriften og prosjektet. På slutten av dagen snakket jeg litt med Fabiana og jeg ser frem til å ha litt mer interaksjon med de andre i morgen. Vi har forresten veldig korte arbeidsdager, 10 - 16, nesten alle andre i klassen jobber lenger. Jeg er jo her for å lære mest mulig, så det hadde ikke gjort noe med litt lengre dager.

I lunsjen tok Summer (ei av jentene som jobber der) med seg Vegard og meg til et lunsjsted like ved. Det var en disk med forskjellige retter vi kunne plukke med oss. I dag plukket jeg veldig riktig! Fabiana ville ikke la meg gå ut for å kjøpe lunsj alene, så hun passet på at vi to nordmenn gikk samtidig og at Summer fulgte oss. Nedenfor er et par bilder jeg tok i lunsjen.

Jeg spiser lunsj på kinesisk!

Summer og Vegard.

Old Town

I går formiddag var vi en stor gjeng som dro til Silkemarkedet. Det er et stort "kjøpesenter" med skreddere der man kan velge stoff og få skreddersydde klær. Jeg bestilte to skjorter og et svart draktskjørt. Hver av skjortene koster 80 kroner, skjørtet 110 kroner. Skal hente det til helgen. Jeg planlegger allerede å få sydd masse annet der også, pengene brenner!

Etterpå gikk noen av oss rundt i gamlebyen. Det var en kjempefin dag, se på bildene nedenfor! Vi havnet inne på et område med få turister, utrolig fint å få se hvordan vanlige kinesere bor (eller i hvertfall noen av dem).

Fredag og i dag hadde vi undervisning (Chinese Political Economy), kjempeinteressant. Hvis noen hjemme er interessert, kan jeg sende notatene mine fra forelesningen. Bare si fra, jeg har de på PCen. I morgen er første arbeidsdag, er veldig spent på hvordan det blir.

Jeg må bare si det: Jeg har sett RUGSPRØ i en butikk her. Kjøpte det ikke, for jeg har et lager av annet knekkebrød, men allikevel.

Slik tørker de klærne sine over alt.

Det er ikke uvanlig å se undertøy til tørk på gata. Det er antageligvis frekt å ta bilde av andres undertøy. I Kina kunne Brita Blomqvist med flere tatt klesvaskdebatten til et nytt nivå. Jeg tror ikke noen tar skade av å se klær til tørk.

Apropos klær til tørk, jeg har testet ut reisetørkesnora Live ga meg til bursdagen. Inne, riktignok.

Gammelt og sliten, nytt og stilig.

Shanghai Daily

De har en engelskspråklig avis på hotellet, Shanghai Daily. Jeg la merke til et par artikler lørdag formiddag. Selv om det ikke merkes så godt, tror jeg det er en viss sensur. Lurer på om det er derfor noe sære artikler dukker opp?

I følge denne artiklen har de store problemer med hjerteinfarkt i Portugal. Dette skyldes at Portugiserne bruker ekstremt mye salt i brødet fordi de er vant til å spise salt bacalaoen. Hmmm...

Her er et bilde fra Nord Trøndelig. Teksten forteller om et leirras som har gjort 7 mennesker hjemløse. Utrolig at 7 hjemløse nordmenn får oppmerksomhet i et land med 1,3 milliarder mennesker.

Sinochain Logistics

I dag har jeg vært på besøk hos Sinochain Logistics, bedriften der jeg skal ha internship mens jeg er her. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av alt og gleder meg til jeg skal begynne på tirsdag. Jeg skal jobbe med et prosjekt som går på godstransport med tog, sammen med logistikksjefen (Mrs. Fabiana) og ei til. Jeg tror jeg vil få både erfaring og kontakter som er veldig nyttige for karriere innen logistikk.

I tillegg til at jeg skal jobbe med et interessant prosjekt får jeg kjempehyggelige kolleger. Fabiana er forholdsvis ung og har en utdannelse som ligner min. Hun virker veldig dyktig og ganske travel. Det er omtrent 12-15 personer som jobber med operative oppgaver på kontoret i Shanghai. Én gutt og resten jenter, omtrent på min alder. De var utrolig snille og søte mot meg! Det tok litt tid før de turte å komme bort til skrivebordet jeg satt ved, men så begynte de å tø opp. De lo og fniste og bokstavelig talt løp rundt for å vise meg ting. Jeg tok opp almanakken min slik at de kunne vise meg på kartet hvor i landet de kom fra. Da dro de meg med bort til et stort, kinesisk kart på veggen og lovte å ta med diverse kart til meg på tirsdag. Jeg fikk også se hva de hadde med seg som niste, og de forklarte at de laget maten selv. Fire av jentene bodde sammen i en leilighet. De fleste kan engelsk, men de har ikke så mye øvelse i å snakke.

Jeg er også utrolig heldig med arbeidstider og sentral beliggenhet. Jeg skal jobbe 30 timer i uka og begynner klokka 10. Sjefen (ikke Fabiana, men han som intervjuet meg) mener det er bortkastet tid å sitte fast i rushtrafikken tidlig på morgen. Siden Vegard også skal jobbe der, men med et nytt prosjekt sjefen har startet, kommer vi antageligvis til å ta taxi. Det er bare litt dyrere enn metro og mye mer praktisk.

Jeg dro før Vegard i dag og bestemte meg for å teste metroen. Den var utrolig fin og moderne. Jeg fikk kjøpt et kort jeg kan fylle på med penger og betale med. Dagens tur kostet 3 RMB (3 NOK). Det var ikke rushtid, så det var bare litt mindre folk enn i rushtiden i Oslo. Alle som har vært på tur med meg vet at jeg ikke har retningssans. Derfor tar ting tid når jeg er ute på farten alene. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvilken retning jeg skulle ta metroen og ikke minst hvordan jeg skulle komme meg fra metrostasjonen til hotellet. Da jeg holdt på med dette kom jeg plutselig til Hennes&Maurtiz og Vero Moda og Only. Det er sært, jeg går å surrer med kartet i hånda i Shanghai og plutselig befinner jeg meg mitt mellom skandinaviske butikkjeder. Heldigvis har jeg god hukommelse som kompenserer for manglende retningssans, neste gang går det glatt.

Job fair og internship

Nå har jeg fått internship i en bedrift her! I går var det en job fair, som besto i at de kinesiske bedriftene presenterte seg for oss, vi presenterte oss for dem og deretter var det intervjuer. Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at det var en av de mest krevende dagene jeg har hatt på lenge.

Jeg skal jobbe i et firma som heter Sinochain og driver med tredjepartslogistikkløsninger. Det er litt artig at jeg fikk jobb der, fordi de i utgangspunktet ville ansette gutter for å jobbe med et prosjekt som ikke hadde med logistikk å gjøre. En i klassen min ble ansatt for å gjøre det. Når han som intervjuet meg hørte hvor interessert jeg er i logistikk og så vitnemålet mitt fra NTNU med fagbeskrivelser og karakterer, ringte han til logistikksjefen i bedriften og det endte meg at jeg ble tilbudt et internship.

Jeg var så satt ut av alt som skulle skje i går at jeg helt glemte å ta bilder!

Orientation Day

På mandag var det introduksjonsdag i regi av Innovasjon Norge. Hele gjengen ble hentet med buss klokka 8 i dag tidlig og kjørt til kontorene deres. Der var det, kort oppsummert, informasjon hele dagen. Vi satt på et møterom som føltes litt viktig. Først var det masse generelt fra IN og konsulatet samt en del om byen. Deretter fikk vi vite litt om bedriftene som kommer på jobfair i morgen. Ansvarlig fra BI sitt studiesenter i Shanghai var der og presenterte det akademiske programmet.

På kvelden var det velkomstmiddag. Vi gikk sammen til en restaurant hvor vi skulle spise Peking and. Alle satt ved runde bord og midt på bordet var det ei plate som kunne snurres rundt. Rettene ble plassert på den. Maten kom inn uten noen særlig orden eller logikk og jeg vet slett ikke hva alt vi spiste var for noe. Det var i hvertfall stort sett godt! Litt vanskelig å spise med pinner, men det blir stadig litt lettere.

Møterommet.
Vi fikk visittkort.
Kokken skjærer anda.
Hodet til Donald.

En fin bli-kjent-i-byen-dag

Dagen i dag har vært kjempefin! I går kveld var jeg ganske sliten og følte at jeg var veldig langt hjemmefra. Etter omtrent 12 timer søvn, en dusj, litt frokost og kaffe så tilværelsen straks lysere ut. Jeg fikk pakket ut og kommet litt mer i orden.

Sammen med Ragnhild og Silje (som også har tatt introkurset på UiO) gikk jeg ut for å se meg om, vi startet med kaffe på Starbucks. Siden slo vi oss sammen med Fransisco og Hege for å dra til et marked. Markedet var nærmest et enormt kjøpesenter med alle tenkelige merkevarer, samtlige falske. Selgerne var veldig på og ganske masete. Vi fortsatte å spasere gjennom byen, nå var vi på den andre siden av elven, i selve bykjernen. Vi spiste lunsj, veldig god mat, og dessuten mitt første måltid spist utelukkende med pinner. Til slutt tok vi manikyr rett ved hotellet. Nå har jeg velstelte hender med fransk manikyr, til den nette sum av litt over 50 kroner.

Nå er klokka kvart over ni og jeg skal snart ta kvelden. I morgen blir en lang dag; introduksjonsdag i regi av Innovasjon Norge. Neden for er noen bilder fra i dag.

Bilde fra marked. Enormt mange små butikker, vanskelig å skille den ene fra den andre.

Hansker og sminke. De hadde til og med fake kosemtikk (f.eks. kremer fra Lancôme og øyenskygger fra MAC)

Her har vi en "automatisk medisinforhandlermaskin".

Her spiste vi ikke lunsj, men stedet der de selger "dumplings" har lang kø.

Matshopping i Kina

I går handlet jeg inn litt mat fra Kina. Gjengen fra UMB på Ås har vært her noen dager, så jeg ble med noen av de til et kjøpesenter (Super Brand Mall) hvor det fantes en stor matbutikk. Jeg tok noen bilder i butikken, og her er de.

Handlekurven min. Få av dere som kjenner meg blir vel overrasket over at jeg har kjøpt nesten det samme som jeg kjøper hjemme eller nære subsitutter. Legg spesielt merke til Wasa knekkebrød og Danoe-yoghurt (for ordensskyld, de hadde ikke Rugsprø og Biola).

Vaniljecola slo ikke gjennom i Norge, men det har tydeligvis gjort det her. Coca Cola logoen er til og med oversatt til kinesiske tegn.

Dansk fetaost hadde de her også.

Dessuten kjeks ved navn Bergen.

Plutselig i Shanghai

Nå er jeg vel fremme i Shanghai og har opplevd min første dag i byen. Dagen er snart over for min del, selv om klokka bare er 20 her og 13 i Norge. Jeg er så så trøtt og sliten at det ikke engang er morsomt, derfor skal jeg heller ikke ut på noe i kveld, men straks ta kvelden. Det er 7 timer tidsforskjell. Et eksempel som viser hvor rar dagen blir, er at jeg ble servert stor britisk frokost på flyet etter to timers søvn klokka 01 i natt. Tross alt, jeg har hatt en fin dag og er nå vel installert i Eversunshine Hotel i bydelen Pudong. Her er noen bilder som viser litt fra reisen og det jeg har gjort i dag.

Flyet vi reiste med fra Heathrow til Shanghai.

Reisefølget mitt i taxien på vei fra flyplassen til hotellet.

Gate i Pudong.

Hvor spiste vi første måltid i Kina? På McDonalds.

Pakket og klar

I morgen reiser jeg til Kina! Avreise fra Gardermoen klokka 11:30, til London, der har vi en drøy time på Heathrow før vi setter kursen mot Shanghai. Vi er fremme cirka klokka 09:30 lørdag morgen, eller i cirka halv tre på natta i denne tidssonen. Har litt reisefeber nå.

Nedenfor er noen bilder fra mine skiturer i vinter. Det må være så forskjellig fra Shanghai som det får blitt! Å synes det er ok å gå skitur alene tror jeg er typisk norsk. Er det i det hele tatt mulig å være alene i et land hvor det bor 1,3 milliarder mennesker?

Skiløype på jordet, utsikt mot Gardermoen.

Rustadmåsan (Romeriksåsen)

Tørrtrening

Jeg har begynt å øve på å spise med pinner. Dama som driver kinarestauranten på Ask viste meg hvordan jeg skulle gjøre det og ga meg et par pinner. Nå har jeg sittet i stua og trent på å plukke opp nøtter og druer. Det går over all forventning! Kinarestaurantdama skrev også opp noen ord til meg og hun og sønnen fortalte litt om Kina.