Sinochain Logistics

I dag har jeg vært på besøk hos Sinochain Logistics, bedriften der jeg skal ha internship mens jeg er her. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av alt og gleder meg til jeg skal begynne på tirsdag. Jeg skal jobbe med et prosjekt som går på godstransport med tog, sammen med logistikksjefen (Mrs. Fabiana) og ei til. Jeg tror jeg vil få både erfaring og kontakter som er veldig nyttige for karriere innen logistikk.

I tillegg til at jeg skal jobbe med et interessant prosjekt får jeg kjempehyggelige kolleger. Fabiana er forholdsvis ung og har en utdannelse som ligner min. Hun virker veldig dyktig og ganske travel. Det er omtrent 12-15 personer som jobber med operative oppgaver på kontoret i Shanghai. Én gutt og resten jenter, omtrent på min alder. De var utrolig snille og søte mot meg! Det tok litt tid før de turte å komme bort til skrivebordet jeg satt ved, men så begynte de å tø opp. De lo og fniste og bokstavelig talt løp rundt for å vise meg ting. Jeg tok opp almanakken min slik at de kunne vise meg på kartet hvor i landet de kom fra. Da dro de meg med bort til et stort, kinesisk kart på veggen og lovte å ta med diverse kart til meg på tirsdag. Jeg fikk også se hva de hadde med seg som niste, og de forklarte at de laget maten selv. Fire av jentene bodde sammen i en leilighet. De fleste kan engelsk, men de har ikke så mye øvelse i å snakke.

Jeg er også utrolig heldig med arbeidstider og sentral beliggenhet. Jeg skal jobbe 30 timer i uka og begynner klokka 10. Sjefen (ikke Fabiana, men han som intervjuet meg) mener det er bortkastet tid å sitte fast i rushtrafikken tidlig på morgen. Siden Vegard også skal jobbe der, men med et nytt prosjekt sjefen har startet, kommer vi antageligvis til å ta taxi. Det er bare litt dyrere enn metro og mye mer praktisk.

Jeg dro før Vegard i dag og bestemte meg for å teste metroen. Den var utrolig fin og moderne. Jeg fikk kjøpt et kort jeg kan fylle på med penger og betale med. Dagens tur kostet 3 RMB (3 NOK). Det var ikke rushtid, så det var bare litt mindre folk enn i rushtiden i Oslo. Alle som har vært på tur med meg vet at jeg ikke har retningssans. Derfor tar ting tid når jeg er ute på farten alene. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvilken retning jeg skulle ta metroen og ikke minst hvordan jeg skulle komme meg fra metrostasjonen til hotellet. Da jeg holdt på med dette kom jeg plutselig til Hennes&Maurtiz og Vero Moda og Only. Det er sært, jeg går å surrer med kartet i hånda i Shanghai og plutselig befinner jeg meg mitt mellom skandinaviske butikkjeder. Heldigvis har jeg god hukommelse som kompenserer for manglende retningssans, neste gang går det glatt.