Ute til lunsj

Jeg synes lunsjpausen er noe av det morsomste hver dag. Vi har lunsj fra klokka 12 - 13 på jobben. Noen på kontoret har med niste hjemmefra og noen går ut til lunsj. Jeg blir med de som går ut og spiser. Så langt har det vært veldig interessant.

Hør bare:

• Jeg spiser sammen med 3-4 andre. De rekker meg til skuldrene når jeg går i sko med hæler.
  
• Vi går til små restauranter, der menyen er på kinesisk. Det betyr at de andre bestiller det de tror jeg vil ha. Jeg har bedt om mye grønnsaker til risen eller nudlene, i stedet for kjøtt (noe suspekt kjøtt). Alle tror nå at jeg er kjempesunn og aller helst vil ha salat.
• På onsdag spiste vi nudler. Jeg var så klønete med pinnene at Jeff løp ut og kjøpte en boks med nudler, der det fulgte med en plastgaffel, som han ga til meg.
• På fredag var vi et veldig kult sted og spiste grønnsaksuppe (mer om det nedenfor, sammen med bildene). Det var Fabiana som sa at det skulle ta meg med dit, fordi de andre hadde fortalt henne at jeg var så glad i grønnsaker.
• Ingen kinesere kjøper drikke til lunsj. Der det er drikke (som ikke er suppe), kan jeg velge mellom Coca-Cola og 7-up.
• Jeg tror kollegaene mine synes jeg er fryktelig rar, men at det er stas å ha meg med.
• De passer godt på meg og er veldig snille!
  

Grønnsaksuppestedet der vi spiste på fredag. Fra bordet kan vi velge det vi har lyst på av grønnsaker, kjøtt, nudler og udefinerte ting. Dama i rosa genser lagde så suppe til hver av oss ut fra det vi valgte. Jeg spiste lunsj til 2,5 kroner, de andre syntes jeg valgte alt for lite, men jeg ble god og mett.

Jeff, eneste gutt på kontoret utenom sjefen, og Peggy. Begge to er fra Shanghai.

Cindy, som sitter ved siden av meg på jobb, og meg.